16 år og på UFFA
Skrevet av anonym februar 2022
Tjue år siden va det 2002 og æ va 16 år og på UFFA for første gang. Faren te hu venninna mi fra ungdomskolen som va med mæ va itj så glad for att æ introdusert hu te UFFA. Men etter at æ starta på Katta så dro æ mest med hu Ida som ble besteveninna mi og fast UFFA-farer. Hu had store bruna øya, brunt hår med masse tette krølla og fregna. Når æ tenke på oss på UFFA så huske æ hu best i en mosegrønn tynn genser og jeans. Hu hadd storesøstre som kun kjøp oss vin og øl fra polet men tradisjonen vårres ble at æ tok med en gammel gul red-bull flaske fyllt med en blanding av foreldran min sitt barskap som vi kalt «søppel». Det va the hard stuff. Og egentli helt forferdeli hæsli. Det va væl gin og sherry og whiskey. Æ tok bare littegrann av vært så dem ikke merka det. (Seiner, da æ fortalt mamma og pappa om «søppel» så syns dem egentlig det va ganske morsomt.) Men det va itj bare om livslysten som ble vækka av å bli full for første og andre og tredje gang. Det va om den lille dassen der vi hadd latterkrampe mens vi venta på hverandre. Det va om headbanging te pønkmusikk av band med navn som æ nesten bli flau av å si te folk æ hæng med no. Det handla om en rå følelse av nåværenhet. Det handla om lyd så høy at du ikke kunn tenk. Det va om berusningen fra tette svette kroppa i klær som ropt at dem ikke brydd sæ om skjønnhetsidealan. Det handla om at æ va plutseli og uten ord akseptert i en vid og vanvittig verden som samtidi føltes ut som et lite hjæm på Innherredsveien. Det va væl nånn gutta æ håpt å treff på der. Men det æ huske best no e den uforglemmelie befrielsen i vænnskap og seine netter og nattbussen klokka 3 tebake te en kald seng.