Krigsminner.
Skrevet av Terje Tallaksen januar 2022
Min familie flyttet til Mellomveien 8 i 1942. Den fikk vi etter en jødisk familie. De hadde dratt om natten fordi nazistene var etter dem. Min far fortalte at det lå grøtfat og bestikk igjen på kjøkkenbordet. Tragisk. Vi fikk merke bombingen av Dora. Min far ordnet et tilfluktsrom i kjelleren som han snekret bord, benker og stoler til. Når flyalarmen gikk måtte alle dit. Lyden av sirene var skremmende. Da freden kom og alt "kom i gjenge" igjen, kom russiske fanger og tagg om mat. Til gjengjeld ga de oss flotte treting og ting utskåret i metall. Reine kunstverk. Folk var i harnisk på angivere og tyskertøser. De siste fikk klipt av håret. Men vi guttungene hadde et eldorado av krigsetterlatenskaper som lå rundt omkring. Mye ble samlet på Reina på Nerlamon. Og bromlagre dukket opp overalt. Attåt var det kanoner, mitraljøser på Kuhaugen. Så for oss ungene var det masse spennende ting. Skolene ble åpnet, og det ble mere normalt igjen. Men det var mye vi ungene ikke forsto. Måtte bare nevne dette før jeg glemmer det.